Verdi mot verdi. En studie av møtet mellom kulturminneverdier og verdier av tilgjengelighet

Abstract

Avhandlingen bruker arbeidet med å gjøre Akershus slott, Oslo, tilgjengelig for alle, fullført 2021, som en case for å utforske møtet mellom verdier av tilgjengelighet og verdier av kulturarv, ved hjelp av diskursanalyse. Hele prosjektet tok nesten 10 år, en periode da den generelle forståelsen for både kulturarven og tilgjengeligheten var under endring, og nye lover og policyer ble introdusert. Slottet, opprinnelig fra middelalderen, gikk gjennom betydelige endringer på 1600-tallet så vel som på1900-tallet. Det er både museum og regjeringens representasjonslokaler. I begynnelsen var kulturminnediskursen dominerende, med tunge restriksjoner på endringer i bygningene, før denne diskursen ble utfordret av en offentlig administrasjonsdiskurs, da politiske myndigheter bestemte seg for en løsning utarbeidet av Forsvarsbygg og Riksantikvaren. Saken var tilsynelatende avgjort da tilgjengelighetsdiskursen kom inn med full styrke og ble bestemmende for resultatet. Til slutt ble nøkkelprinsippet ikke lik tilgjengelighet, men en like verdig tilgjengelighet for alle deltagere på regjeringens representasjonsarrangementer. En fjerde diskurs kom til slutt til syne, der et gjensidig og balansert møte mellom mennesker og kulturarv er nøkkelen til løsninger. Kulturarven blir definert av mennesker, og derfor har den ingen verdi så lenge den ikke er tilgjengelig på en eller annen måte for menneskene. Som Umberto Eco sa: Minnet er sjel. Delt minne betyr felles identitet. Kulturarven er avgjørende for alle mennesker i et samfunn.

Value against value. A study of the encounter between the values of cultural heritage and the values of accessibility. The thesis uses the efforts to make Akershus Castle, Oslo, accessible for all, completed 2021, as a case for studying the encounters between values of accessibility and cultural heritage, with the help of discourse analysis. The whole process took almost 10 years, a period when the general understanding of both heritage and accessibility were under transformation, and new laws and policies were introduced. The originally medieval castle has undergone major changes in the 17th as well the 20th century. It is both a museum and venue for government receptions. In the beginning, the heritage discourse was dominant, with heavy restrictions on changes to the fabric, before being challenged by the discourse of public administration, when the political authorities decided a solution worked out by the Norwegian Defence Estates Agency and the Directorate for Cultural Heritage. The case seemed to be settled when the discourse of accessibility came in with full force and became decisive for the result. In the end, the key principle was not equal access but equally worthy access to all participants to the government receptions. A fourth discourse appeared in the end, where the mutual and balanced encounter between the human and the heritage is the key to solutions. Cultural heritage is defined by humans, and therefore has no value if not accessible in one way or another to all humans. As Umberto Eco said: Memory is soul. Shared memories mean common identity. Cultural heritage is vital for all members of a society.

A master programme thesis from Aalborg University

Verdi mot verdi. En studie av møtet mellom kulturminneverdier og verdier av tilgjengelighet

[Value against value. A study of the encounter between the values of cultural heritage and the values of accessibility]