Denne prosjektrapporten beskriver prosessen med å designe og bygge opp en prototype for visning av varmesum på webkart i Landbruksmeteorologisk Tjeneste (LMT), hvor varmesummen er interpolert mellom målestasjoner og korrigert for terrenghøyder. Målgruppen for løsningen er landbruksrådgiverne i Norge. Målet er at rådgiverne skal kunne estimere varmesummen på steder hvor den ikke er målt, og at rådgiverne vil bruke kartene i sin formidling av klimastatistikk overfor medlemmene.

Vi har brukt blant annet Brodersens designmodell til å treffe de nødvendige valg vedrørende løsningens utseende, innhold og funksjonalitet. Vi har i tillegg bygd opp et flytdiagram til å skissere løsningens logiske sammenheng, og har dessuten brukt diagrammet som grunnlag for planlegging av utviklingstiltakene, og for samtaler i gruppen om løsningens oppbygning og virkemåte.
Vi har undersøkt om datagrunnlaget i LMT er godt nok til å kunne interpolere mellom værstasjonene, og funnet ut at stasjonstettheten i de fleste tilfelle er tilstrekkelig til å kunne gjøre dette. Likevel vil det være tilfeller hvor målt temperatur bare bør høydekorrigeres utover terrenget fordi avstanden til nærmeste stasjon er for stor. Gjennom en analyse av de innlagte stasjonshøydene i LMT har vi funnet enkelte feil og mangler som må rettes før dataene kan brukes i denne løsningen.

Målet var å lage prototypen på basis av LMTs eksisterende arkitektur og ved hjelp av Open Source programvare. Via søk på forskjellige utviklerfora på nettet har vi funnet tekniske komponenter som kan utføre de enkelte prosessene. I samarbeid med NIBIO har vi fått utviklet en webservice som ivaretar uttrekk av data fra LMTs database til bruk for interpolasjonen. Interpolasjon og høydekorrigering skjer ved bruk av algoritmer i GRASS, og vi mener at automatisk avvikling av den samlede prosessen kan skje gjennom bruk av PyWPS. Resultatet er et rasterlag som fargelegges ved hjelp av en monokrom fargeskala hvor forskjellen vises med varierende svertningsgrad. Til fargeleggingen brukes en normalisert verdiskala som tar høyde for den store variasjonen i verdiomfanget i celleverdiene. Resultatet settes opp som en webservice og vises i en kartklient basert på Open Layers, hvor kartet legges inn i eksisterende stasjonssider i LMT.

Prototypen vi har laget fungerer ikke helt automatisk, men via den har vi kunnet demonstrere at kombinasjonen av de valgte eller tilsvarende komponenter kan brukes til å produsere det ønskede resultatet. Test av prototypen hos utvalgte brukere har vist at det finnes potensiale i varmesumskartet, og vi har skissert videre utviklingsmuligheter.

I løpet av prosjektet har vi flere ganger justert mål og ambisjoner for løsningen, og rapporten inneholder ikke løsninger på alle de problemstillingene vi har formulert. Vi har likevel dokumentert arbeidet underveis i prosessen, og NIBIO har derfor et godt grunnlag for et videre arbeide med prosjektet.

Prosessen har lært oss at utvikling av en løsning som denne krever innhenting av kompetente utviklingsressurser. Vi har også lært at vi kan bruke vår kunnskap og erfaring med geografisk informasjon, modeller og verktøy til å delta i og bidra til utvikling av tekniske komponenter. Vi kan analysere brukerbehov, innhente ny kunnskap og spesifisere ønsket utvikling av tilpasninger, og teste om produktet har den ønskede effekt på brukernes oppgaveløsning.