Denne avhandlingen undersøker transisjonen til en sirkulær økonomi på tre nivåer, transnasjonalt gjennom EU, nasjonalt av Danmark og Norge, og lokalt i deres byggenæringer. Videre undersøkes hvordan EUs handlingsplaner for sirkulær økonomi implementeres i nasjonale strategier i dansk og norsk sammenheng.
Undersøkelsene er utført ved å bruke Streeck og Thelens institusjonelle endringer i fremskredne politiske økonomier, ved å bruke måter å se institusjonelle forandringer og ytterligere transformative forandringer for å karakterisere prosessen av omstillingen til en sirkulær økonomi. I tillegg til forandringsprosessen kartlegges institusjoner som sosiale regimer der forholdet mellom regelmaker og regeltakere undersøkes og reglers kompleksitet og det transnasjonale samarbeide.
I den kvalitative metoden er det benyttet dokumentanalyser av EUs handlingsplaner og de nasjonale strategiene for sirkulær økonomi i dansk og norsk kontekst. Analysene er utført ved bruk av Carol Bacchis WPR-metode for å analysere policyer. Videre er det gjennomført fem kvalitative intervjuer for å utvide forståelsen og få dypere forståelse for emner som policyene ikke gir svar på.
Avhandlingen utspiller seg ved to analysedeler der den første formidler hvordan omstillingen til sirkulær økonomi utspiller seg fra EU og ned dansk og norsk kontekst, og så ned i bygg- og anleggsbransjen gjennom policyene. I den andre analysedelen tar den utgangspunkt i institusjoner som sosiale regimer og settes i spill med informantenes utsagn og utforsker forholdene i bygg- og anleggsbransjen. Videre diskuteres og karakteriseres forandringsprosessen vi står overfor. For bygg- og anleggsbransjen er bakteppet for overgangen til en sirkulær økonomi nyliberalisme, i tillegg til å være en bransje preget av dårlig økonomi som trumfer kvalitet og bærekraftighet. Omstillingen til sirkulær økonomi karakteriseres derfor som en inkrementell prosess preget av kontinuitet og vedlikehold.