Implementation of Occupant Behaviour in Energy and Indoor Environmental Calculations in Norway
Studenteropgave: Kandidatspeciale og HD afgangsprojekt
- Håkon Kjærnet Ødegaard
- Line Røseth Karlsen
4. semester, Indeklima og Energi, Kandidat (Kandidatuddannelse)
Bakgrunnen for prosjektet er at studier har vist at det kan være store differanser mellom beregnet og faktisk energibruk i boliger. Brukeratferd er ansett som en signifikant kilde til disse differansene. Denne masteroppgaven fokuserer på brukeratferds påvirkning på energibruk og inneklima i boliger og hvordan brukeratferd kan implementeres i energi- og inneklimaberegninger i Norge ved å utvikle et brukervennlig verktøy rettet mot norske rådgivende ingeniører.
Verktøyet som er utviklet i dette prosjektet er kalt AMSiS, som står for Automatisering av Multiple Simuleringer i SIMIEN. Prinsippet bak AMSiS er at viktige sensitive brukerrelaterte faktorer modelleres som stokastiske variabler mens insensitive brukerrelaterte faktorer og faktorer relatert til bygningskonstruksjoner og tekniske systemer modelleres som deterministiske verdier. Verktøyet har implementert ni ulike brukerprofiler som er dannet på bakgrunn av en test-case.
Sensitive faktorer for energibehov viste seg å være effekt til oppvarming av tappevann, naturlig ventilasjon, settpunkttemperatur og varmeavgivelse fra personer. I forhold til termisk inneklima var det i hovedsak interne varmelaster i tillegg til naturlig ventilasjon som bidro til usikkerhet i utdata.
Brukerprofiler ble dannet ut i fra 122 husholdningers sosiologiske og økonomiske karakteristikk ved hjelp av klyngeanalyse. Ved hjelp av silhuetteanalyse ble det funnet at ni klynger ville gi den beste inndelingen av datasettet. Klyngene var dog ikke særlig klare og distinkte. Resultatene indikerer imidlertid at ved bruk av et større datasett kan det være mulig at grupperingen blir mer distinkt. Utarbeidelse av brukerprofiler er både kostbart og tidkrevende og en bør derfor overveie om det er hensiktsmessig. Totalt sett illustrerer prosjektet at det bør bli tatt hensyn til brukeratferd i energi- og inneklima i Norge slik at rådgivende ingeniører kan trekke mer virkelighetsnære konklusjoner ut i fra sine beregninger. Det er også illustrert at dette lar seg gjøre på en enkel og effektiv måte dersom rådgivende ingeniører har riktig verktøy tilgjengelig, noe liknende AMSiS.
Verktøyet som er utviklet i dette prosjektet er kalt AMSiS, som står for Automatisering av Multiple Simuleringer i SIMIEN. Prinsippet bak AMSiS er at viktige sensitive brukerrelaterte faktorer modelleres som stokastiske variabler mens insensitive brukerrelaterte faktorer og faktorer relatert til bygningskonstruksjoner og tekniske systemer modelleres som deterministiske verdier. Verktøyet har implementert ni ulike brukerprofiler som er dannet på bakgrunn av en test-case.
Sensitive faktorer for energibehov viste seg å være effekt til oppvarming av tappevann, naturlig ventilasjon, settpunkttemperatur og varmeavgivelse fra personer. I forhold til termisk inneklima var det i hovedsak interne varmelaster i tillegg til naturlig ventilasjon som bidro til usikkerhet i utdata.
Brukerprofiler ble dannet ut i fra 122 husholdningers sosiologiske og økonomiske karakteristikk ved hjelp av klyngeanalyse. Ved hjelp av silhuetteanalyse ble det funnet at ni klynger ville gi den beste inndelingen av datasettet. Klyngene var dog ikke særlig klare og distinkte. Resultatene indikerer imidlertid at ved bruk av et større datasett kan det være mulig at grupperingen blir mer distinkt. Utarbeidelse av brukerprofiler er både kostbart og tidkrevende og en bør derfor overveie om det er hensiktsmessig. Totalt sett illustrerer prosjektet at det bør bli tatt hensyn til brukeratferd i energi- og inneklima i Norge slik at rådgivende ingeniører kan trekke mer virkelighetsnære konklusjoner ut i fra sine beregninger. Det er også illustrert at dette lar seg gjøre på en enkel og effektiv måte dersom rådgivende ingeniører har riktig verktøy tilgjengelig, noe liknende AMSiS.
Sprog | Norsk |
---|---|
Udgivelsesdato | 15 jun. 2011 |
Antal sider | 339 |
Udgivende institution | Aalborg University |