IKT-hjelpemidler kan være både nyttige og viktige for brukere som har problemer med å kommunisere med stemmen. Dette gjelder for eksempel brukere med amyotrofisk lateral sklerose (ALS). Disse brukerne er en gruppe som lett vil isolere seg og dermed tape livskvaliteten betraktelig. For disse brukerne er det viktig at IKT-hjelpemidler er lett tilgjengelig, og at saksbehandlerne i kommunene har kunnskap om hvilken teknologi som eksisterer. Bakgrunnen for vårt valg av tema kom fra vår erfaring i vårt arbeid som sykepleiere i hjemmetjenesten. Vi opplevde at noen brukere fikk lettere tilgang til IKT-hjelpemidler enn andre, og at flere brukere kunne fått økt livskvalitet ved bruk av IKT-hjelpemidler. Med vår oppgave ønsker vi å finne ut om det er noen faktorer som påvirker utbredelsen av IKT-hjelpemidler i Norge. For å finne ut mer om dette temaet, har vi gjort grundige litteratursøk. Vi har så gjennomført to dybdeintervjuer med saksbehandlere i NAV Hjelpemiddelsentralen. Disse dybdeintervjuene gav oss et videre perspektiv og grunnlag for videre arbeid med problemformuleringen. Det ga oss også viktig informasjon til utarbeidelse av et spørreskjema. Det viktigste datagrunnlaget i masteroppgaven er hentet fra spørreundersøkelsen, som er sendt til saksbehandlere i samtlige kommuner i de norske fylkene Hordaland og Rogaland. Funnene vi gjorde og det materialet som ble innsamlet ble bearbeidet og strukturert, blant annet i tabeller. Vi ville med vårt prosjekt se om vi fant klare indikasjoner på at det er forskjeller i utbredelsen av IKT-hjelpemidler, og eventuelt hvor forskjellene ligger. Dette gjorde vi ved å vurdere de innsamlede dataene opp mot teoriene fra Rogers og TAM. Vi håper med denne oppgaven å kunne identifisere faktorer som kan gjøre det lettere for saksbehandlere i kommunene å formidle IKT-hjelpemidler. På den måten håper vi på å kunne bidra til å gi mulighet for økt livskvalitet for brukere med kommunikasjonsproblemer.