Det enorme fotavtrykket til bygg og anleggs-bransjen utfordrer stadig globale klimamål. Som konsekvens har bygg- og anleggsbransjen igangsatt flere sirkulærøkonomiske tiltak for å imøtekomme klimamålene, eksempelvis prosjektering for demontering (design for dissasembly). Flere av disse tiltakene gir miljøvennlige frukter med høstning etter at klimadatoene er utgått. Studenten uttrykte derfor en innledende hypotese at for å oppnå globale klimamål, må eksisterende legemliggjort energi utnyttes bedre etter sirkulæreøkonomiske prinsipper. Å sammensette prosedyrene som er nødvendige for å kartlegge den eksisterende bygningsmassen til materialbanker, vil kunne vise hvordan man kan effektivisere denne prosessen som vil kunne bidra til bedre ivaretagelse av legemliggjort energi.
Den innledende analysen fant tre trinn for å kartlegge eksisterende bygninger; trinn 1 - inspeksjonsprosessen, trinn 2 - kalkulasjonsprosessen og trinn 3 - modelleringsprosessen, med EUs initiativ Buildings as Material Banks mønsterpraksis for material pass som rammeverk. Ved å avgrensning oppgven rundt prefabrikkerte betongelementer, ble denne tre-trinns prosessen fremlagt for den norske og danske bygg- og anleggsbransjen gjennom en undersøkelse. Hensikten var å utrede realistisk tidsbruk og kompleksitet for disse tre trinnene knyttet opp mot en fiktiv to-etasjers case bygning på 300 m2 og eldre enn 40 år.
Analysen oppdaget trinn at 2 og 3 har størst behov for effektivisering. Videre ble det undersøkt og diskutert nærme hva i trinn 2 og 3 som skulle til for effektivisering; repetisjon for å sikre automatisering og relevans for å sikre riktig prioritering av ressurser. Diskusjonen fant ingen måte å internt forbedre tre-trinns prosessen, som reiste spørsmål om det derimot ikke var prosessen men bygningene som kunne sikre at relevans og repetisjon. Det ble derfor foreslått en kvantifiserbar fremgangsmetode for å identifisere bygninger som innehar disse to kvalifikasjonene. Identifiseringen ble gjort ved bruk av utvalgte parametere som tallfester relevans og repitisjon og gir bygninger en Repetitive and Relevancy Score, hvor en høy score indikerer effektiv kartlegging og lav score ineffektiv kartlegging.
Dessverre greide ikke studenten i løsningen å finne en vei utenom involvering av originalt prosjektmateriale. Dermed konkluderer oppgaven at bygninger kan kartlegges som materialbanker mer effektivt ved selektivt å velge bygninger som samsvarer med kriterier for repetisjon. Imidlertidig kan repetisjon kun identifiseres effektivt nok ved bruk av originalt prosjektmateriale. Uten dets eksistens, vil kartlegging av eksisterende bygg som materialbank fortsatt være svært kostbart.